Month: April 2020

Da var vi ferdig med bærekraft-delen i valgfaget «Varehandel: bærekraftig og digital» her på HK. Emnet har vært supert med tanke på å gjenoppfriske viktigheten med å vise hensyn og ta ansvar som bedrift. Som jeg nevnte i forrige innlegg finnes det studenter som ikke ser poenget i bærekraftighet, men som forhåpentligvis har endret tankene etter dette kurset. Selv er jeg ingen ekstremist når det kommer til bærekraft, men at det er noe jeg setter høyt når det kommer til all form for handel. Kurset har vært en viktig påminner om årsakene til at samfunnet beveger seg i en bærekraftig retning. Som mange andre, var det nok i 2013 etter Rana-plaza-skandalen, hvor jeg fikk øyene ordentlig opp for hva som egentlig skjedde bak «lukkede dører».

Men selv etter dette synes jeg det var fælt å måtte gi opp det vi kaller «fast fashion». Jeg husker jeg elsket det konseptet at du kunne kjøpe 10 plagg på Primark i stedet for 1 plagg på Polo Ralph Lauren. Det grøsser faktisk i meg når jeg tenker på dette i dag. Men handler jeg fortsatt på Primark? Joda, det hender fortsatt en sjelden gang. Men jeg har blitt ganske streng når det kommer til «shopping» generelt (noe jeg er veldig stolt over!). Jeg tar og “kvalitetsjekker” ved å blant annet kjenne på materialene og se at sømmene ikke har noen tråder som stikker ut. Og ikke minst stiller jeg spørsmålet – «er dette et merke som bryr seg om bærekraft?». Som vi har gått mye gjennom i kurset, er det viktig å tenke at produkter skal vare lenge, men også om produktet ble til på en bærekraftig måte. For å si det sånn, den dag i dag blir det veldig lite som går oppi handlevognen på Primark. Sorry not sorry, Primark!

Læreren i emnet, Thore, har vært helt super. Han har et utrolig smittende engasjement og er ekstremt god på å få elevene til å føle seg sett.

Det jeg har lært i kurset er perfekt til å ta med videre både generelt i livet, og spesielt når jeg nå etterhvert skal starte opp en bedrift.

Den triple bunnlinjen, CSR, Grønnvasking – you name it, alt er gull verdt å ha lært om. Det kanskje aller viktigste jeg har lært er, som jeg også har nevnt tidligere; å bygge forretningsideen ut i fra bærekraft og hvor gunstig dette er med tanke på nåværende og fremtidig konkurranse i markedet. Det er en vinn-vinn situasjon for kunder, planeten, arbeiderne i forsyningskjeden, bedriften selv og økonomien (både på mikro og makro nivå).

Jeg vil fortsette å blogge her, men kommer nok til å skifte litt fokus fra bærekraft til andre områder, nå som vi er ferdig med bærekraft-delen i kurset. Stay tuned! (and stay green) 😉

Fra en tid til annen stirrer vi nok alle på et produkt vi eier og tenker «hva var alle stegene dette produktet gikk gjennom? Hvordan var reisen fra produksjon til her hos meg?». Den reisen, kalles en «forsyningskjede». Som vi vet kan produkter komme fra den andre siden av jorda, hvor den har gjennomgått mange ledd og prosesser, for å så gå igjennom nye prosesser og behandlinger når den ankommer et nytt land.

Men hva er en «grønn» forsyningskjede? Joda, det er ganske selvforklarende; en forsyningskjede med fokus på bærekraft. Det innebærer å sjekke at arbeiderne får god nok lønn, at arbeidsplassene er trygge, at transportprosessen er så miljøvennlig som mulig, at produktet ikke inneholder skadelige stoffer for forbrukerne, og så videre.

Som Gründer-student, opplever jeg stadig vekk medstudenter som synes bærekraft er totalt uinteressant og nærmest «ødeleggende» for kreativ tenkning. Enkelte nevner også at de ser bare ikke fordelen med bærekraft-fokus i bedriftene sine. Og jeg skjønner frustrasjonen! Det er mye å tenke på. Når du endelig har klart å komme opp med en forretningsidé, kommer bærekraft-ansvaret og prikker deg på skulderen. I verste fall kan du måtte legge bort hele ideèn. Bærekraft er noe du bare MÅ gifte deg med og la bli en del av deg. Og som resultat, kan det hende at du kommer på en idè hvor hele forretningsmodellen bygges ut i fra bærekraft. Hvorfor er det gunstig? Jo fordi…
Verden endrer seg. Forbrukere bryr seg om noe er miljøvennlig. Og dette må selskaper lytte til, da forbrukere begynner å velge bærekraftige produkter fremfor ikke-bærekraftige. Bærekraft-fokus gir fordeler som konkurransefortrinn og større tillitt. DERFOR er det gunstig. Og hva skjer når alle har fokus på bærekraft unntatt deg? Bærekraft blir en selvfølge, mens du står igjen som en gammeldags, ansvarsfraskrivende, forurensende banditt i forhold. Altså har man som entreprenør egentlig ikke noe annet valg enn å slenge seg på, eller falle ut.

LUSH

Noen som hvert fall ikke «faller ut» og som har bygget sin forretning ut i fra bærekraft – er LUSH. Lush er håndlaget, «fersk» kosmetikk og selger alt i fra hudkremer, bathbombs, såper, shampoo, hårfarge, deodorant og parfymer. Hvis du ikke har hørt om Lush, så er det kanskje fordi de så å si ikke har noe reklame, ikke en gang samarbeid med kjendiser og influensere. De har heller fokus på opplevelsen i butikkene og «word of mouth». De har også en nulltoleranse for dyretesting, hvor de fleste produktene deres er enten veganske eller vegetarianske. Produktene til Lush blir laget på deres fabrikk eller “kjøkken” som de kaller det, rundt om i verden som blant annet Usa, Canada, Croatia, Tyskland og Australia. (wikipedia.org, lush.no).

Lush skriver på sine sider at «Vi vil vite hvor ingrediensene kommer fra og hvordan de har blitt dyrket og behandlet. Vårt innkjøpsteam reiser verden rundt og besøker personlig våre leverandører for å spore opp ingrediensene, møte de som dyrker dem og de som foredler dem. Dette er for å forsikre oss om at de tar vare på miljøet og har rettferdige vilkår for de som arbeider for dem».

Jeg husker da jeg selv var å kjøpte «kropps-skrubb» og fikk litt sjokk når jeg så på boksen «This product was made by…» med en illustrasjon av personen som hadde lagd produktet. Vi er så vant til «anonymitet» i forsyningskjeder at det nesten blir rart å få vite om navnet til personen som lagde produktet ditt.

Lush har også noe som kalles «Slushfondet» som lyder slik:  «Motivet for å etablere SLushfondet i 2010 var enkel. Kan vi gå lenger enn bare å kjøpe ingredienser fra rettferdig handel, til i stedet å utvikle partnerskap med samfunnene som produserer råvarene? Etter tre år er svaret et rungende ja!» (…) «2% av summen Lush bruker på råvarer og innpakning blir donert til fondet. Disse pengene blir deretter brukt til å starte opp helt nye prosjekter som bærekraftige gårdsbruk og samfunnsprosjekter. Noen av disse vil produsere og foredle de vakre ingrediensene til produktene våre». (lush.no).  

Vider skriver de:

«SLushfondet er basert på hovedprinsippene til permakulturbevegelsen. Permakultur vil si et naturlig system basert på å føre tilbake til lokale økosystemer og tilby bærekraftige alternativer til konvensjonelt landbruk. Til dags dato har vi brukt ca. 12 millioner kroner for å støtte de pågående 32 utviklingsprosjektene i 19 forskjellige land. Syv av disse produserer råvarer til vår “nye” Gode Gjerninger (Charity Pot), slik som rosentreolje, ylang ylang-olje, moringaolje, geraniumolje, fersk aloe, sheasmør og Fair Trade økologisk kakaosmør».

Den bærekraftige trenden vil fortsette å spre seg, noe som er svært positivt for Lush som kan få flere kunder. Ved å kjøpe bærekraftige produkter, føler man seg som et litt bedre menneske. Og hvem vil vel ikke føle seg som et bedre menneske?

REF:

https://en.wikipedia.org/wiki/Lush_(company)

lush.no