Det er ikke bare din skyld

Har du begynt å skamme deg skikkelig over mengden med plast du kaster hver dag? (forhåpentligvis i den blå posen). Eller kanskje du så dokumentaren THE TRUE COST rett etter du hadde kjøpt en genser på H&M og lurt på hva som feiler deg?

Vel.

Det er ikke bare din skyld.

Det er nemlig noe som heter CSR; Corporate social responsibility. Dette handler om at alle bedrifter har et samfunnsansvar. De har et ansvar for miljøet, mennesker og hvordan de velger å tjene pengene sine. Det handler ikke om hvor mye penger de gir til veldedighet, men hvordan de først fikk pengene og om det var på en ansvarlig måte.

Samtidig så er det slik at uten oss kunder, er bedriftene ingen ting. Hvis ingen vil kjøpe, kommer de heller ikke til å kunne selge. Vi har faktisk en del makt vi også som forbrukere. Problemet er nok at vi ikke «ser» at det i det hele tatt finnes et problem. Ikke bare havner plastikk i den andre enden av verden tilslutt, der tannkremtuben flyter inn på en strand. Men det er også der, langt, langt borte, hvor det finnes mennesker som lager disse produktene – under forferdelige forhold.
«Hvordan skal vi liksom vite om dette?», tenker nok mange.


Denne tannkremen ser kanskje kjent ut?
Selskaper, som i dette tilfellet er Colgate-Palmolive, har nemlig ansvar på flere områder. Alt fra design, materiale, markedsføring, produksjon og buskap, til rettferdig lønn til arbeiderne, trygge arbeidsvilkår og hensyn til lokalsamfunnet de opererer i.

Colgate-Palmolive hadde bare for noen få år siden både såpe og tannkrem fulle av «microbeads». Dette er små plastperler, altså mikroplast. Denne mikroplasten var ikke biologisk nedbrytbar, noe som førte til skade på marinelivet og dyr i havet. Ikke bare det, men det førte også til vannforurensning da mikroplast kom seg gjennom dreneringssystemet. (aim2flourish.com). Colgate sier at ingen av deres produkter lenger inneholder «microbeads» og at de stoppet med det i 2014 (colgatepalmolive.com).

nature.org)

Større selskap, betyr større påvirkningskraft. Bildet over viser hvordan for eksempel Colgate har et «indirekte» ansvar for kunders sløsing med vann. Det blir feil å si at Colgate gjør at folk sløser masse med vann, samtidig som at det blir feil at de ikke skulle tatt noe ansvar. Fordi alle bedrifter, selskaper og organisasjoner har et ansvar til å bruke innflytelsen riktig og utnytte makten og plattformen til noe godt.

Her tar også Colgate (litt mer) ansvar ved å finne den beste løsningen på en miljøvennlig tannbørste. (dentistry.co.uk)

Fra pakning og plastikk – til barnearbeid

Visste du forresten at navnet Palmolive, kommer fra at selskapet Colgate-Palmolive begynte å produsere såper laget av palmeolje og olivenolje? Ja, palmeolje, som er årsaken til at Amazonas kanskje snart forsvinner. Palmeolje er et billig alternativ, noe som gjør den til en attraktiv ingrediens. Men palmeoljeproduksjon har ført til forurensning, sosiale konflikter og brudd på menneskerettighetene (smh.com.au).

Colgate-Palmolive hadde produkter med palmeolje i seg så lenge siden som i 1898. Men gjett hva? I dag er Colgate fortsatt linket til palmeolje (greenpeace.org). Så nylig som i Januar i år kom det frem at Colgate-Palmolive er 1 av 9 internasjonale selskaper som er identifisert i Amnesty International sin siste rapport om bruk av palmeolje som angivelig ble utvunnet ved utnyttelse av barn i Indonesia. (sportsfinding.com).

Tenk, det. Barn til arbeid, som er farlig og skadelig for små kropper.  

I følge Amnesty fortalte en 10 år gammel gutt: “I don’t go to school… I only pick up the loose fruit. The hardest thing is to gather the loose fruit because they are heavy. My hands hurt and my body aches”.

amnesty.org.uk/

Som Meghna Abraham i Amnesty selv sier: “Something is wrong when nine companies turning over a combined revenue of $325 billion in 2015 are unable to do something about the atrocious treatment of palm oil workers earning a pittance.”.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hvordan kan store selskaper med mye penger velge å blankt ignorere menneskeliv og barn (!) nederst i deres forsyningskjede?

Kanskje ingen visste stort bedre i 1898. Selv om New York hadde både aviser og maskiner på den tiden, spredde jo ikke informasjon seg så fort globalt som det gjør i dag. Ikke i nærheten. Vi er i 2020 nå og har noe kalt «internett» som gjør at gravejournalistikk som dette gjort av Amnesty, vil til slutt komme å bite deg i…. stumpen.

Så hvilken faktor er det som egentlig sitter på evnen til å kunne «velte systemet»?

Hvis kunder ikke vet hva som egentlig befinner seg nederst i bedriftens forsyningskjedeog bedriftene selv ikke vil si noe – da trengs det et mellomledd.
Media kan være til god hjelp. Men det finnes ny teknologi som kan bli det «perfekte» mellomledd. Flere store bedrifter har begynt å allerede ta det i bruk.

I mitt neste innlegg skal jeg fortelle om dette og hva det er. Så stay tuned!

Vet du hvilken teknologi jeg snakker om? Legg igjen en kommentar!

REF:

https://aim2flourish.com/innovations/environmental-effects-of-microbeads

https://www.amnesty.org.uk/indonesia-palm-oil-wilmar-human-rights-plantation

https://www.cosmeticsdesign-europe.com/Article/2020/01/15/Colgate-Palmolive-launches-vegan-toothpaste-Smile-for-Good-in-100-recyclable-plastic-tubes

https://www.colgatepalmolive.com/en-us/core-values/our-policies/ingredient-safety

https://www.nature.org/en-us/about-us/who-we-are/how-we-work/working-with-companies/cause-marketing/colgate-palmolive/

https://www.smh.com.au/business/companies/colgatepalmolive-johnsonjohnson-and-pepsico-fail-to-keep-palm-oil-promises-20160302-gn87r4.html

https://sportsfinding.com/nestle-colgate-or-kelloggs-among-companies-that-could-use-sustainable-palm-oil-from-child-exploitation/11653/

Equinor – Når kjernen er råtten

Før du leser: Dette er kun ment som en innovasjon-students` syn på bærekraft og Equinor. Jeg er overhodet ingen ekspert (enda) på hverken bærekraft, Equinor, velferdsstaten eller epler.

Equinor het før Statoil, men det visste du kanskje. Men visste du at de endret navn fordi deres forrige navn inneholdt OIL i seg? Det finnes mange triks for å virke mer miljøvennlig. Å virke mer miljøvennlig enn man egentlig er, og bruke «bærekraft» for å bli bedre likt, når man ikke egentlig er særlig bærekraftig, kalles greenwashing. Jepp, det har nemlig et eget ord. Husker du sist du så et selskap promotere seg som «grønn» og du måtte myse litt med øynene? (Let me know in the comments forresten!).

Å bytte navn var ren strategi for oljeselskapet Equinor. Dermed vil folk tenke litt mindre på en miljøversting når de hører navnet. Men vil det fungere i det lange løp?

Det virker som om «alle» bedrifter har fått med seg viktigheten av bærekraft. Danmark har TO bedrifter på første og andre plass på listen over verdens mest bærekraftige bedrifter; Ørsted A/S og Chr. Hansen Holding A/S. Førstnevnte tok en kjempeendring, eller som de selv kaller det «from black to green». Nå er det snart vanskelig å finne en bedrift, organisasjon eller selskap som ikke har «tatt en grønn vending», med andre ord; begynt å tenke mer bærekraftig. Det snakkes mye om at «sustainable development is the only way forward» og at for at en bedrift skal klare seg langsiktig en tenke bærekraftig.

Se for deg at du skal kjøpe epler på butikken. Du ser et eple så rødt og fint. Det skinner og er blankt. Det ser ut som det ble plukket ned fra treet i går. Men i det du skal til å kjøpe eplet får du øye på en liten mark som krabber ut av eplet. Kjernen er råtten. Du velger å ikke kjøpe eplet, og mister det på bakken mens du skriker til. Eplet ble aldri kjøpt.

Fin metafor?

Sånn kan det virke for fremtiden til Equinor. Det fungerer ikke å drive et selskap hvor kjernen baserer seg på nettopp det de fleste folks verdier ikke bunner i den dag i dag – miljøforurensing. Kjernen er råtten. Det hjelper ikke uansett hvor godt man «pleier utsiden» med nytt navn, ny logo eller ny reklame. Solcellepanel eller vindmøller er kun fint til pynt når kjernevirksomheten fortsatt er olje.

Hvis jeg som ydmyk student skulle kommet med en form for råd, hadde det vært (som er ganske selvsagt): Det er greit å fortsatt la olje være en del av det, men som en bit blant bærekraftige løsninger. Det er vanskelig å gi opp noe som gjorde at dette landet gikk fra null til hundre i velstand. Men er vi glad i velstand at det skal gå på bekostning av hele kloden? Vi kan jo uansett ikke gå rundt i dress med stresskoffert hvis alt er jevna med jorda. Eller?

Ref:

https://orsted.com/en/About-us/About-orsted/Our-vision-and-values
https://orsted.com/
https://www.google.com/search?q=equinor&oq=equi&aqs=chrome.0.69i59j69i57j0l2j69i60l4.2286j0j4&sourceid=chrome&ie=UTF-8
https://www.equinor.com/no.html?gclid=Cj0KCQjwx7zzBRCcARIsABPRscPUNwbnPrEvMu3Kybhoh_KnCFn-P1eD2V2TyAmOIXAlgYAYP7XW3M4aAg44EALw_wcB

Bærekraft, biler og Barbie

Det er mange selskaper som skryter på seg at de bryr seg om bærekraft, men det viser seg at det er ikke alle som “walk the walk”. Jeg tok en nærmere titt på leketøysgiganten Mattel og deres forhold til bærekraft.

FN´s bærekraftsmål er en felles plan for land, næringsliv og sivilsamfunn for å blant annet utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mange tror at «bærekraftig utvikling» kun går ut på å tenke miljøvennlig og resirkulere avfall. Men det er mye mer enn som så. På FN sine sider kan vi lese at «Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima/miljø, økonomi og sosiale forhold». FN har altså 17 mål og 169 delmål i sin plan (se bilde).

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

Ansvar

Man skulle tro at alle bedrifter har et ansvar, men det kan virke som mange bedrifter og organisasjoner har samme tankegang som Milton Friedman; «The only responsibility of business is to increase its profits» (1970). I en spørreundersøkelse SR-bank har gjennomført blant 800 bedrifter i Sør-Norge, svarte 80 prosent av bedriftene at de er opptatt av bærekraft, men bare en tredjedel har gjort noe med det. Selv har SR-Bank valgt seg ut 3 av FNs 17 bærekraftsmål som de prioriteter.

Her på høyskolen, fikk vi i fjor besøk av Orkla som forklarte oss hvordan blandings-emballasje faktisk ikke er så ille som man skal ha det til. Matsvinn er nemlig langt verre for miljøet enn emballasjen rundt mat. Det har vært mye kritikk av plast rundt frukt og grønt. Meg selv inkludert hadde en slags plast-fobi en periode. Så det var klart at jeg fikk litt bakoversveis da Orkla brettet ut om Toro og de gjennomtenkte posene deres. Det ga meg også en tanke. Hva med emballasje på produkter som ikke egentlig trenger emballasje? Hva med for eksempel leker?

 Stort selskap, store oppgaver

Etter å ha jobbet i lekebutikk i over to år var det jo naturlig at jeg etter hvert ville bli interessert i leker. Jeg fant blant annet igjen min elsk for Barbie, som jeg så høyt forgudet som barn. I tillegg var det alltid gøy å se flere traller rulle inn med «Hot wheels»-biler, som mine yngre brødre elsket når de var små. Og for å ikke snakke om Fisher-Price – for en kvalitet!

Og det er Mattel som er eier av alle disse tre.

Etablert i 1945 med hovedkvarter i California, er Mattel en amerikansk multinasjonalt leketøysprodusent og underholdnings-selskap. I følge wikipedia.org er Mattel verdens største leketøysfirma etter inntekt.
Med tanke på hvor store de er, kan man lure på om de også velger å ta et ansvar med tanke på bærekraft. Og et raskt google-søk skal vise oss at – ja det virker som de vil engasjere seg. De har nemlig i 2018 teamet opp med selveste FN hvor sammarbeidet går ut på å spre budskapet om FN`s bærekraftmål til barn og familier. Dermed blir bærekraftsmålene fortalt ved hjelp av «Lokomotivet Thomas og vennene hans». Ganske genialt.

https://www.allaboardforglobalgoals.com/en-us

Men Mattel er ikke perfekte. De har hatt sine skandaler med tilbakekalling av produkter (2007) og beskyldning for nedhogging av amazonastrær (2011). Men kanskje de nå er på steg i riktig retning? På deres sider finner vi at Mattel har sammarbeid med en rekke organisasjon fra Mekong Club (som kjemper mot moderne slaveri) til UCLA’s Children’s Hospital og Beijing Children’s Hospital. De har også startet samarbeid med How2Recycle, hvor kunder kan sende sine slitte eller ødelagte produkter til Mattel for resirkulering.

https://www.cbc.ca/news/technology/waste-to-energy-incineration-1.4831798
(Noel Celis/AFP/Getty Images)

100% innen 2030

I 2011 satte Mattel i gang «Sustainable Sourcing Principles (…) to demonstrate our commitment to conserve natural resources by advancing the use of post-consumer recycled content sustainably-sourced paper and wood fiber in our packaging and products. Our Sustainable Sourcing Principles guide us in diligently improving how we conserve resources, advance responsible sourcing practices, and encourage our supply chain partners to do the same». Den står fortsatt like sterk i dag med målet om at 100% av materialene i alle produkter og emballasje skal være av resirkulert, resirkulerbart eller Bio-basert plastikk innen 2030.
Mattel skriver også «Currently, 93% of paper and wood fiber used in our packaging and products contains Forest Stewardship Council (FSC) or recycled content. We have exceeded our 2018 goal of 90% sustainably sourced or recycled content for products and packaging, and are on track to achieve our goal of 95% by 2020. These goals include paper fiber in packaging for our products, as well as paper and wood used in our products».

(Environmentally sustainable version of Fisher-Price Rock-a-Stack. Credit: Mattel) https://www.environmentalleader.com/

Mattel har ikke valgt ut tre fokusområder fra FN`s liste, slik mange andre bedrifter har. Men det kan virke som de retter seg mot lagt flere enn tre områder på listen.
Det blir spennende å se om Mattel vil klare «100%-målet» sitt innen 2030. Da gjenstår det vel bare å ønske de lykke til!

Line Svensen, 02-2020

  • https://www.fn.no/
  • https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
  • https://www.dn.no/olje/sr-bank/klima-og-miljo/barekraft/alle-
  • snakker-om-barekraft-men-en-av-tre-bedrifter-har-gjort-
  • noe-med-det-dette-kommer-ikke-til-a-ga-over/2-1-629613
  • https://www.tv2.no/a/11189368/
  • https://corporate.mattel.com/#&panel1-1
  • https://en.wikipedia.org/wiki/Mattel
  • https://www.nytimes.com/2007/08/15/business/worldbusiness/15imports.html
  • https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/P9OO86/barbie-faar-skylden-for-avskoging-i-indonesia
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Mattel
  • https://corporate.mattel.com/about-us/ethics.aspx
  • http://citizenship.mattel.com/#section-1
  • https://www.environmentalleader.com/2019/12/mattel-commits-
  • to-100-recycled-recyclable-or-bio-based-plastic-materials-in-all-products-and-packaging-by-2030/
  • https://www.cbc.ca/news/technology/waste-to-energy-incineration-1.4831798